Eksempel - med kommentarer

Her presenterer vi et eksempel på vedtekter med utgangspunkt i samvirkelovens minimumskrav. 
Vi viser også til dokumentet Standardvedtekter, som kan lastes ned for eget bruk.


§ 1. Foretaksnavn
§ 2. Forretningssted
§ 3. Virksomhet og formål
§ 4. Andelsinnskudd og medlemskontingent (…hvis aktuelt)
§ 5. Anvendelse av årsoverskuddet
§ 6. Styre og daglig leder
§ 7. Årsmøtet
§ 8. Oppløsning av foretaket og fordeling av nettoformuen
§ 9. Voldgift


Vedtekter for .......................... SA

§ 1. Foretaksnavn

………………………… SA, heretter kalt foretaket, er et samvirkeforetak. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. 

Kommentarer:
Denne paragrafen fastsetter foretakets navn. Legg merke til at foretaksnavnet til et samvirkeforetak skal inneholde forkortelsen SA.


§ 2. Forretningssted

Foretaket har sitt forretningskontor i ...................kommune.

Kommentarer:
Det skal alltid gå fram av vedtektene i hvilken kommune foretaket har sitt forretningskontor. 

Forretningskontorets kommunetilhørighet er med bl.a. for å klargjøre hvor foretaket eventuelt skatter, samt hvilken kommune som er foretakets verneting, hvis foretaket eller noen skal bringe en sak inn for domstolene.

Det at forretningskontoret har tilhold i én kommune er selvsagt ikke til hinder for at foretaket utøver sin virksomhet i flere kommuner, eller at virksomheten hovedsakelig utøves et annet sted enn forretningsstedet.


§ 3. Virksomhet og formål

Foretaket skal drive (nærings)virksomhet/handel/produksjon/etc. innen ............................... (bransje/virksomhetsområde).

Foretaket kan også drive annen virksomhet relatert til hovedformålet. 

Foretaket har til formål å fremme medlemmenes (økonomiske) interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som ……………..(f.eks. leverandører av varer eller tjenester, innkjøpere, el.)

Virksomhetens avkastning, bortsett fra en normal forrentning av innskutt kapital, blir enten stående i virksomheten eller fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen med foretaket.

Kommentarer:
Formålsparagrafen er viktig, da den forteller både medlemmer, potensielle medlemmer og eksterne kontakter hva slags virksomhet foretaket driver, og hvordan medlemmenes økonomiske interesser skal oppfylles.

Det anbefales å bruke tid på drøfting og formulering av formålsparagrafen, da det gir stifterne innsikt i og forståelse for hva samarbeidet skal omfatte og hvordan de skal samarbeide. En klar og presis formålsparagraf gir også tydelige signaler til framtidige medlemmer når det gjelder hva som kan oppnås gjennom medlemskap i samvirkeforetaket og hvilke rettigheter og plikter det enkelte medlem har. 

Formålsbestemmelsen er også viktig fordi den kan ha betydning ved tolkning av vedtektene og ved anvendelsen av enkelte av samvirkelovens regler.

Hvis foretaket skal utøve en virksomhet som ikke primært er økonomisk motivert (slik tilfellet for eksempel er for foreldreeide barnehager), bør vedtektene ikke fastsette at foretaket har økonomisk hovedformål. Årsaken er at en slik formålsangivelse kan bli trukket inn i vurderingen av om man står overfor en skattefri institusjon etter skatteloven § 2-32.

Det kan være et poeng å ikke gjøre formålsparagrafen så snever at en framtidig utvikling av virksomheten krever vedtektsendring. 

Samvirkeloven § 14 (1) slår fast at vedtektene kan inneholde vilkår for å bli og for å være medlem av samvirkeforetaket så langt det er saklig grunn for det. Hvis det skal stilles spesielle krav til medlemskap, bør det angis i paragrafen om formål og virksomhet eller i en egen paragraf om medlemskap.


§ 4. Andelsinnskudd og medlemskontingent (…hvis aktuelt)

Hvert medlem skal betale kr ……… i andelsinnskudd. 1)

Beløpet innbetales på foretakets bankkonto ved tegning av medlemskap. 

Årsmøtet kan beslutte at overskudd som kan deles ut etter lov om samvirkeforetak § 27 tredje ledd, helt eller delvis kan brukes til forrentning av andelsinnskudd, jf. samvirkeloven § 30. 2)
(Alternativt: Andelsinnskudd skal ikke forrentes)

Ved utmelding har medlemmet (ikke) krav på å få utbetalt sitt andelsinnskudd. 3)

Andelene kan ikke omsettes.
Andeler kan (ikke) pantsettes eller tas utlegg i. 4)

Det føres medlemsregister med navn, foretaksnummer/personnummer og adresse, samt størrelsen på andelsinnskuddet. Styret utsteder andelsbevis.

Hvert medlem skal betale medlemskontingent. Kontingentens størrelse fastsettes av årsmøtet.
Alternativt: Medlemmene skal ikke betale medlemskontingent. 5)

Kommentarer:
1) Verdien av hver andel er vanligvis den samme. Det normale er én andel per medlem. Selv om et medlem kan ha flere andeler, er hovedregelen ett medlem – én stemme. Selv om et foretak har andelsinnskudd, trenger det ikke å operere med andeler eller andelsbevis. Loven taler bare om andelsinnskudd, og størrelsen på disse kan som nevnt variere. Men selv om loven ikke uttrykker at en må utstede andeler eller andelsbevis, blir andelsbevis i praksis oftest brukt. 

Vedtektene kan inneholde bestemmelser om at medlemmene kan ha flere stemmer, dersom stemmene fordeles på medlemmene etter deres omsetning med foretaket, jf. samvirkeloven § 38. 

Det er ikke krav om at det skal betales inn andelsinnskudd i samvirkeforetak, jf. samvirkeloven § 10 nr. 4. Behov for andelsinnskudd må blant annet vurderes ut fra foretakets behov for egenkapital. 

Summen av andelsinnskuddene utgjør foretakets andelskapital, som inngår i foretakets egenkapital.

2) Selv om kapitalavkastning, og forrentning av andelsinnskudd ikke er det primære i samvirkeforetak, kan årsmøtet beslutte at andelsinnskuddet skal kunne forrentes. Det samme gjelder for medlemskapitalkonti, hvis foretaket har det, jf. samvirkeloven § 29.

Hvis årsmøtet beslutter at andelsinnskudd, og eventuelle medlemskapitalkonti skal forrentes, kan ikke rentesatsen settes høyere enn tre prosentpoeng over renten på statsobligasjoner med fem års løpetid, jf. samvirkeloven § 30 (1).

3) Det vanlige er at et medlem som melder seg ut av foretaket, får tilbakebetalt sitt andelsinnskudd. Loven åpner imidlertid for at andelsinnskudd ikke betales tilbake ved utmelding. Dette må i så fall framgå av vedtektene, jf. samvirkeloven § 22 (3).

4) Vanligvis kan ikke medlemskap i samvirkeforetak overdras til andre. 

I samvirkeloven § 20 (1) og (2) åpnes det imidlertid for overgang av medlemskap dersom dette er knyttet til fast eiendom, f.eks. en gård, eller styret har gitt samtykke. 

Merk at for fast eiendom skal det vedtektsfestes hvis regelen om overgang ikke skal gjelde. Hvis styret skal kunne samtykke i overgang av medlemskap, må dette vedtektsfestes. 

Andeler kan bare pantsettes i samme grad som medlemskap kan avhendes, jf. samvirkeloven § 21 (1).

5) Det er opp til foretaket selv å beslutte om eventuell medlemskontingent. Hvis det skal være medlemskontingent, skal det være fastsatt i vedtektene. Det er årsmøtet som fastsetter kontingentens størrelse.


§ 5. Anvendelse av årsoverskuddet

Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer, se samvirkeloven §§ 26–30:

a) Godskriving av foretakets egenkapital
b) Etterbetaling til medlemmene etter omsetning med foretaket
c) Avsetning til etterbetalingsfond
d) Avsetning til medlemskapitalkonti
e) Forrentning av andelskapital og medlemskapitalkonti 

Kommentarer:
Vedtektene må spesifisere hvilke muligheter en ønsker å ha for anvendelse av årsoverskuddet. Dersom en vedtektsfester alle alternativene i lovens §§ 26 – 30, se punktene a) til e) over, står en fritt i å anvende alle alternativene og ulike kombinasjoner av disse. 

Det er deretter opp til årsmøtet å beslutte hvordan overskuddet det enkelte år faktisk skal anvendes, f.eks. kun godskriving av foretakets egenkapital og etterbetaling til medlemmene etter omsetning, eller forrentning av andelskapital, avsetning til etterbetalingsfond, med mer. Hvor mye som samlet kan deles ut til medlemmene, er regulert i samvirkeloven § 27 tredje ledd, jf. også § 25 første ledd. Årsmøtet kan ikke dele ut mer enn det styret har foreslått.


§ 6 Styre og daglig leder

1. Styre
Foretaket ledes av et styre med ……… medlemmer og ……… varamedlemmer. 1)
(Alternativt: Foretaket ledes av et styre med minst ... og høyst ... medlemmer, og minst.... og høyst... varamedlemmer)

Varamedlemmene velges i rekkefølge, dvs. 1. og 2. vara, osv.

Styremedlemmene velges av årsmøtet.

Styreleder velges av årsmøtet.
Alternativt: Styreleder velges av styret.

I samvirkeforetak med flere enn 30 ansatte har de ansatte rett til å kreve styrerepresentasjon. Se samvirkeloven §§ 67 og 68.
 
Valgperioden for styremedlemmer er to (….) år.
Etter første år går … styremedlemmer ut ved loddtrekning. 2)

Styret har ansvar for en forsvarlig organisering av virksomheten i tråd med lovens og vedtektenes bestemmelser.

Foretaket forpliktes av underskrift av styrets leder og ett styremedlem i fellesskap. Styret kan meddele prokura.

2. Daglig leder
Foretaket skal (ikke) ha daglig leder. 3)

Daglig leder ansettes av styret. Vedkommende deltar på styremøtene uten stemmerett, og kan ikke ha styreverv.

Kommentarer:
1) Samvirkeloven slår fast at styret skal bestå av minst tre personer, hvis ikke vedtektene sier at det skal være to. – Dette er i første rekke for å ta hensyn til de foretak som kun har to medlemmer.

Med tanke på avstemninger kan det være praktisk å ha f.eks. 3, 5 eller 7 medlemmer i styret. Ved stemmelikhet har møtelederen dobbeltstemme med mindre noe annet er fastsatt i foretakets vedtekter, jf. samvirkeloven § 87 første og annet ledd.

I stedet for å angi det eksakte antall styremedlemmer og varamedlemmer, kan en angi det laveste og høyeste antall styremedlemmer og varamedlemmer. Så vil det være opp til årsmøtet å beslutte hvor mange styremedlemmer og varamedlemmer som faktisk skal velges, innenfor den ramme som vedtektene fastsetter. En slik løsning kan være praktisk når antall medlemmer øker og det er ønskelig å øke antall styremedlemmer uten at en trenger å foreta vedtektsendring.

Varamedlemmer?
Det bør velges varamedlemmer til styret. NB: Hvis styret har kun to medlemmer, krever loven at det skal velges minst ett varamedlem.

Styreleder velges av styret om ikke årsmøtet eller et annet vedtektsfestet organ har gjort det, jf. samvirkeloven § 64 (2). Det vanligste i praksis er at styreleder velges av årsmøtet, mens f.eks. nestleder velges av styret når dette konstituerer seg.

2) Valgperioden er normalt to år, men vedtektene kan fastsette kortere eller lengre perioder, likevel ikke over fire år.
Ved oppstart av foretaket kan det være hensiktsmessig å ha en bestemmelse om at noen styremedlemmer går ut etter f.eks. ett år, og at nye så velges for ordinær valgperiode. På denne måten vil en få overlappende valgperioder, som gjør at ikke hele styret skiftes ut samtidig.

3) I samvirkeloven § 65 står det at samvirkeforetak skal ha daglig leder om ikke vedtektene sier noe annet. Det er derfor strengt tatt unødvendig å vedtektsfeste at foretaket skal ha daglig leder. Informasjon om daglig leder kan imidlertid være hensiktsmessig med hensyn til både eksterne kontakter og nye medlemmer.


§ 7 Årsmøte

Ordinært årsmøte:
Årsmøtet er foretakets øverste myndighet.
Årsmøtet finner sted innen utgangen av ….... (måned). 1)

Innkalling til årsmøtet skal sendes slik at den er medlemmene i hende senest ei uke før møtet. 2)

Styreleder eller den styret har utpekt, åpner årsmøtet.

Eksempel på sakliste for et årsmøte: 3)
På det ordinære årsmøte skal følgende saker behandles:

Opprop. - Oversikt over hvem og hvor mange medlemmer som er til stede, hvem som er stemmeberettigede, og hvem som eventuelt møter med fullmakt.
1. Godkjenning av innkalling og dagsorden
2. Valg av møteleder, referent og 2 medlemmer til å underskrive protokollen.
3. Årsberetning
4. Årsregnskap
5. Disponering av årsoverskuddet
6. Budsjett og virksomhetsplan for kommende år
7. Fastsettelse av eventuell godtgjørelse til styret
8. Valg i henhold til lov og vedtektenes bestemmelser
9. Valg av revisor
10. Valg av valgkomité (hvis vedtektene har bestemmelser om valgkomité, se f.eks. pkt 9. og 11.)
11. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører inn under årsmøtet 

Vedtak i årsmøtet fattes med flertallet av avgitte stemmer i møtet, så sant ikke annet er fastsatt i loven.

Beslutninger om vedtektsendringer fattes med 2/3 flertall av de avgitte stemmene. 4)

Vedtektsendringer etter samvirkeloven § 54 (2) fattes med 4/5 flertall av de avgitte stemmene. 

Ekstraordinært årsmøte:
Styret kan kalle inn til ekstraordinært årsmøte. Styret skal også kalle inn til ekstraordinært årsmøte når revisor eller minst 1/10 av medlemmene krever det skriftlig. 5)

Ekstraordinært årsmøte behandler kun de sakene som er varslet i innkallingen.

Kommentarer:
1) Ordinært årsmøte skal holdes innen seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, jf.
samvirkeloven § 41. Som regel er det vanlig å avholde årsmøtet når regnskap, årsberetning og eventuell revisjonsberetning er klar, det vil si utpå vinteren eller på vårparten.

2) Vedtektene kan fastsette lengre frist for innkalling enn ei uke hvis det erønskelig. 
En slik lengre vedtektsfestet innkallingsfrist gjelder likevel ikke ved innkalling til ekstraordinært årsmøte, jf. samvirkeloven § 42 (2).

3) Dette er bare et eksempel på en sakliste. Den kan følgelig ikke kopieres ukritisk. Hvilke saker som skal behandles på årsmøtet, må vurderes på grunnlag av samvirkeloven § 41 (2) og vedtektene til det enkelte foretak, se også samvirkeloven § 42 (2) om ekstraordinært årsmøte.

4) Flertallskrav ved vedtektsendringer kan settes strengere enn 2/3 flertall.
Merk at enkelte vedtektsendringer krever 4/5 flertall, jf. samvirkeloven § 54 (2).

5) Vedtektene kan fastsette at også andre organ skal kunne kalle inn til ekstraordinært årsmøte.


§ 8. Oppløsning av foretaket og fordeling av nettoformuen

Vedtak om oppløsning av foretaket blir gjort av årsmøtet med samme flertall som for vedtektsendring. 1)

Ved oppløsning har foretakets medlemmer (ikke) rett til å få utbetalt sine andelsinnskudd (og eventuelt innestående på medlemskapitalkonti) dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. 2)

Medlemmene har (ikke) krav på å få utbetalt renter på andelsinnskudd eller medlemskapitalkonti. 3)

Gjenværende midler utover dette skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål. 

Alternativt:
Gjenværende midler utover dette skal tilfalle medlemmene på oppløsningstidspunktet. Fordelingen skal skje på grunnlag av deres omsetning/samhandling med foretaket de siste ….. år. 4)

Kommentarer:
1) Det vil si 2/3 flertall, eller strengere, hvis det er vedtektsfestet strengere flertallskrav for endring av vedtektene. Vedtektene kan også inneholde strengere flertallskrav for vedtak om oppløsning enn for endringer av vedtektene.

2) Det normale er tilbakebetaling av andelsinnskudd, men vedtektene kan fastsette at andelsinnskudd ikke skal tilbakebetales ved utmelding eller oppløsning. Tilsvarende gjelder for innestående på medlemskapitalkonti.

3) Dette avhenger av hvilke bestemmelser som er vedtektsfestet.

4) Lovens normalordning er at gjenværende midler i samvirkeforetak etter at alle eksterne forpliktelser er dekket, eventuelle andelsinnskudd og medlemskapitalkonti er tilbakebetalt, eventuelt også forrentet, skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål. 

Samvirkeloven åpner imidlertid for at foretaket kan vedtektsfeste at gjenværende midler i stedet kan fordeles på de som er medlemmer på oppløsningstidspunktet, eventuelt også på tidligere medlemmer. 

Når det gjelder tidsperioden som skal legges til grunn, setter samvirkeloven som mal de siste fem år. Vedtektene kan fastsette en annen tidsperiode, men ikke under ett år. 

Utdeling til medlemmene ved oppløsning krever hjemmel i foretakets vedtekter, jf. samvirkeloven § 135 (5) første punktum. Samvirkeloven § 10 nr. 9 stiller krav om at vedtektene skal opplyse om hvordan nettoformuen skal fordeles ved oppløsning. Dersom stifterne velger lovens normalordning – at nettoformuen skal tilfalle allmennyttige formål eller samvirkeformål – stiller loven strenge krav til en vedtektsendring som innebærer at midlene likevel skal tilfalle medlemmene, jf. § 135 (6). Det er derfor viktig at stiftene tenker nøye gjennom hvordan nettoformuen skal fordeles ved oppløsning. Er stifterne i tvil, bør de fastsette at midlene skal fordeles på medlemmene, siden en slik vedtektsbestemmelse kan endres etter lovens alminnelige regler om flertallskrav ved vedtektsendringer.


§ 9. Voldgift

Tvist mellom medlemmene eller mellom ett medlem og foretaket skal først søkes løst ved forhandlinger, gjerne ved hjelp av en tredje person. Fører slike forhandlinger ikke fram, kan hver av partene forlange tvisten endelig avgjort ved voldgift etter bestemmelsene i lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift. 
Voldgiftsretten treffer også avgjørelse om saksomkostninger.

Kommentarer: 
Ut fra ”føre var”-prinsippet kan det være hensiktsmessig å klarlegge på forhånd hvordan eventuelle uenigheter skal løses. 

Voldgift er et alternativ til ordinær tvisteløsning ved de alminnelige domstolene. En forutsetning for bruk av voldgift er at partene strider om noe som begge har fri råderett over. Lov om voldgift regulerer dette. En dom i en voldgiftssak er rettskraftig på linje med en dom i en domstol. Det er viktig å presisere at foretaket har et ansvar for først å forsøke å løse en tvist internt. Voldgift bør være det siste man tyr til etter at alle andre muligheter er forsøkt. 

Samvirkeloven stiller ikke krav om at vedtektene skal inneholde bestemmelser om tvisteløsning. I mangel av slike bestemmelser skal eventuelle rettstvister behandles av de ordinære domstolene.