Høringssvar: Anskaffelsesregler for helse- og sosialtjenester må være nøytrale mht. organisasjonsform


Samvirkesenteret har avgitt svar til Nærings- og fiskeridepartementets forslag til ny forskriftsbestemmelse om adgang til å reservere anskaffelser av helse og sosialtjenester for ideelle organisasjoner.

Det finnes ingen formaldefinisjon av ideell organisasjon, og vi mener derfor at de fleste vil oppfatte det som forening/lag/innretning/frivillighet, noe som vil ekskludere andre egnede organisasjons-/selskapsformer, bl.a. samvirkeforetak.

Vår konklusjon 
Samvirkesenteret er positive til at helse- og sosialtjenester kan leveres av private aktører på nærmere angitte vilkår, jf. hovedinnholdet i definisjonen.

Det er imidlertid viktig at anskaffelsesregelverket har en nøytral utforming når det gjelder mulige selskaps-/organisasjonsformer, slik at det ikke, direkte eller indirekte, favoriserer ideelle organisasjoner alene, oppfattet som forening/lag/innretning/frivilligheten.

Et mangfold av organisasjons-/selskapsformer vil gi større tilbud, større mangfold og valgfrihet, også når det gjelder tjenestenes innhold og kvalitet.  En avgrensning av regelverket til ideelle organisasjoner, oppfattet som forening/lag/innretning/frivillighet, vil føre til mindre konkurranse og dårligere ressursutnyttelse, også sett ut fra ønsket om størst mulig samfunnsøkonomisk effektivitet.

Våre utdypende kommentarer i høringssvaret

  • Vi støtter regjeringens oppfatning om at helsetjenester av høy kvalitet best sikres der en har en kombinasjon av offentlige, kommersielle og ideelle utøvere, en velferdsmiks.
  • Vi har forståelse for at det er ønskelig å stille krav til private utøvere av helse- og sosialtjenester, bl.a. for å sikre at virksomheten ikke blir motivert av profitt.  
  • Vi har ingen innvendinger mot kravet om at utøvere skal bidra til å oppnå sosiale formål, fellesskapets beste og budsjettmessig effektivitet.
  • Vi stiller imidlertid spørsmålstegn ved en avgrensning til ideelle organisasjoner. Det foreligger  ingen legaldefinisjon av ideell organisasjon. Begrepet vil antakelig for de fleste oppfattes som forening/lag/innretning, selv om det i notatet understrekes at virksomheten også kan utføres via konsernstrukturer, inkludert AS og stiftelser, på gitte vilkår.
  • Vi mener derfor at ideelle organisasjoner er for avgrensende, og at et bedre forslag ville være avgrensning til private leverandører av helse- og sosialtjenester på gitte vilkår.  
  • Det framlagte forslaget synes kun å legge til grunn en todeling mellom ideelle organisasjoner og rent kommersielle aktører, det vil si med tradisjonell profitt/kapitalavkastning som mål.  Det finnes imidlertid andre organisasjonsformer, f. eks. samvirkeforetaket, som også på gitte vilkår kan oppfylle definisjonens foreslåtte krav og begrensninger.

Våre argumenter for samvirkeforetaket som egnet organisasjoneform

  • En lovregulert foretaksform, jf. samvirkeloven av 29. juni 2007 nr. 81, med en klar og tydelig legaldefinisjon av foretaksformens innhold og særpreg. Samvirkeloven bygger på de internasjonalt anerkjente samvirkeprinsipper og -verdier, der bl.a. samfunnsansvar er sentralt.
  • Samvirkeforetak har ikke profitt/kapitalavkastning som formål, men fremmer medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten. For samvirkeforetak som leverer helse- og sosialtjenester betyr det at medlemmene har en faglig bakgrunn som er sentral for levering av tjenestene, dvs. nødvendig kompetanse og profesjonalitet. 
  • I et samvirkeforetak er det medlemmene som styrer virksomheten, hvilket også styrker fokus på innholdet i virksomheten som drives, ikke forventning om kapitalavkastning.
  • Et samvirkeforetak kan ikke ha eksterne investorer. Det kan følgelig ikke kjøpes opp, og virksomheten har dermed lokalt/regionalt eierskap og forankring.
  • Mange samvirkeforetak innen helse- og omsorg har en sterk grad av brukermedvirkning, da  deltakelse og demokrati er et sentralt trekk ved samvirkeforetaket. Følgelig blir brukermedvirkning også en naturlig del av det faglige og pedagogiske tilbudet. 
  • Samvirkeloven stiller klare krav til vedtektenes innhold (§10), inkludert krav om bestemmelser for anvendelse av årsoverskuddet og av nettoformuen ved oppløsning. Oppdragsgivere kan derfor i kontrakter for anskaffelser stille krav om at det i vedtektene framgår at medlemmene f.eks. ikke mottar andel av årsoverskuddet eller har tilgang til nettoformuen ved oppløsning. Når medlemmer ikke kan ta ut årsoverskuddet, legges dette i sin helhet til egenkapitalen for videre utvikling av virksomheten. Egenkapital i et samvirkeforetak kan iht. loven heller ikke deles ut til medlemmene på et senere tidspunkt, men er «låst inne» som foretakets kapital.
  • Mange samvirkeforetak tilbyr tjenester med basis i lokale ressurser og muligheter, og gir dermed også en samfunnsmessig gevinst i form av ringvirkninger for ressursutnyttelse og sysselsetting.

Til NFD høringsbrev og høringsnotat