Historie

Samvirke som samarbeidsform har en lang og mangfoldig historie. – Forløpere til dagens samvirke er f eks jordleieforeninger i det gamle Babylonia, håndverksforsikringsselskaper i gamle Hellas og Roma, og drenerings-, irrigasjons- og demningsselskaper i Germania. 


Den moderne samvirkemodellen slik vi kjenner den i dag, har sin bakgrunn i de økonomiske og sosiale forhold som den industrielle revolusjon skapte. Ny teknologi, nye måter å organisere produksjonen på og nye kommunikasjonsmetoder utfordret eksisterende privilegier og gav nye muligheter, men skapte også nye økonomiske og sosiale utfordringer. Mange så seg om etter hensiktsmessige modeller for å organisere økonomisk virksomhet med utgangspunkt i eiernes/brukernes behov. 

De eldste ”moderne” produksjonssamvirkene ble etablert allerede i 1749, i form av møller drevet av arbeidere i Chatham og Woolwich. 

Som det første moderne samvirkeforetak regnes likevel samvirkelaget til veverne i Rochdale, i nærheten av Manchester. I 1844 etablerte de en egen innkjøpsforening for å skaffe seg forbruksvarer til riktig pris og kvalitet. De 28 veverne var pionerer når det gjaldt bevisstheten rundt organisering av virksomheten, og utarbeidet blant annet egne prinsipper for styring og drift av virksomheten. Disse prinsippene er forløperne til dagens samvirkeprinsipper, vedtatt av International Co-operative Alliance (ICA) og sist revidert i 1995. Les mer på www.ica.coop

Som det første norske samvirkeforetak regner vi fellesmeieriet i Rausjødalen i Tolga, etablert i 1856. Foretaket gikk raskt overende, blant annet på grunn av lang avstand til markedet, men forsøket hadde vist en foretaksform som var vel anvendelig for formålet, nemlig et formalisert samarbeid mellom bøndene for foredling og salg av meieriprodukter.  

Utover 1800-tallet ble det etablert en rekke samvirkeforetak, både forbruksforeninger, samvirkeforetak innen landbruk og fiskeri og også boligforeninger. Den store veksten kom imidlertid først på 1900-tallet.  

Norges Kooperative Landsforening, NKL, ble stiftet i 1906, som en fellesorganisasjon for de etablerte samvirkelag og som en viktig støttespiller for utvikling av nye lag. 

De store landsdekkende organisasjoner i landbruk og fiskeri ble etablert på 1920- og ’30-tallet, mens boligsamvirket for alvor skjøt fart etter 2. verdenskrig, som et viktig redskap ved gjenoppbygging og utvikling etter krigen.

Mens det særlig er virksomhetene innen forbruker-, landbruk-, bolig- og fiskerisamvirket som er blitt kjent, finnes det også en rekke andre eksempler på næringsvirksomhet: Transportsentraler, taxisentraler, regionale matkonsepter, samarbeid mellom håndverkere, turisme, kunsulentvirksomeht og kreative/kunstneriske næringer.

Det finnes også en rekke virksomheter som er etablert for å dekke behov i nærmiljøet rundt omkring: E-verk, vannverk, vann- og avløpslag, kabellag/antennelag, samfunnshus, idrettshaller, veiforeninger, båthavner, osv.

For deg som vil vite mer om utviklingen av samvirke, anbefaler vi f.eks. Tom Johnstads bok Samarbeid og samvirke, TANO Aschehoug Forlag.