Vi presenterer: Nes Bygdeservice SA - tilleggsnæring og svar på lokale behov

mars 2016

Samvirkeformen er fleksibel - det er enkelt å bli medlem og enkelt å gå ut igjen. Samvirke er også et trygt valg da virksomheten ikke kan kjøpes opp av andre: Verdiskapingen skal være og forbli i bygda, sier Solfrid Skjeflo Jellum, som også er styreleder i sammenslutningen Bygdeservice Norge.

Tekst og foto: Sturla Bjerkaker

Stille flyter Glomma gjennom flate Østlandslandskap og på begge sider konkurrerer bondegårder og bygdebyer med skog og utmark om plassen. Vi skal til Årnes. Vi skal besøke samvirkeforetaket Nes Bygdeservice og blir møtt med kaffe og wienerbrød av en blid primus motor for foretaket, Solfrid Skjeflo Jellum.

 
Bygdeservice er en kraft i nærmiljøet. Nå tilbyr vi også omsorgstjenester, sier Solfrid Skjeflo Jellum.

Vi lar det stå til og åpner friskt:

-Samvirkeforetak … Men dette kunne vel like godt vært et aksjeselskap?
Solfrid Jellum overrumples av spørsmålet i omtrent ett sekund før hun svarer. – Nei, det kunne det nok ikke. Bønder tenker samvirke. Ideologien er grunnfestet og de er oppvokst med samvirketanken.

- Det var bønder i bygda som startet Nes Bygdeservice for 15 år siden og i dag består samvirket av 23 medlemmer. Bøndene hadde samsnakket om hvordan de best kunne utnytte ledig kapasitet. Maskinparken – traktorene – hadde de jo, men i perioder sto de ubrukte. Bønder og jordbrukere er løsningsorienterte mennesker og de aller fleste er handymen. De hadde behov for organisert tilleggsnæring. Samvirket Nes Bygdeservice ble løsningen.

Samvirkeformen – ikke bare på grunn av tradisjoner
- Samvirkefundamentet ligger jo der, men det er mange andre grunner til at samvirke ble valgt og fortsatt er det ubestridte valget. Både demokrati og likhetstanken står sterkt blant bønder og på landsbygda her. Det er bøndene som fortsatt utgjør medlemsstokken. De har skutt inn 9000 kroner hver i andeler. Det er én andel og én stemme som gjelder. Det er også et trygt valg - vi risikerer ikke at rike oppkjøpere kommer for å overta. Verdiskapningen skal være og forbli i bygda. Fellesskapstanke og dugnadsprinsipp er gode bærebjelker. Det er en entusiastisk Solfrid Jellum som snakker. - Apropos verdiskaping, så omsatte alle bygdeserviceforetakene i 2015 samlet for over 250 millioner kroner.

Bygdeservice gir arbeid til flere
Jellum er også styreleder for Bygdeservice Norge, en landssammenslutning av hele 51 slike samvirkeforetak. Nabo Blaker er det eldste, stiftet for 24 år siden, mens Aurskog Høland er det største, med en omsetning på 42 millioner i året. Øst for disse ligger Nes Bygdeservice, med kontorer på Årnes, der Solfrid Skjeflo Jellum tidligere var daglig leder, men nå har overlatt den posten til Tom Hagen fordi hun ønsker å være mer ute i feltet, som aktiv særlig innenfor det nyeste området for Nes Bygdeservice, omsorgtjenester. – Det har den siste tiden gitt oss ni nye kvinner i stallen, og flere kommer. Vi skaffer følgelig arbeid for både kvinner og menn, ikke minst unge menn, som ellers ikke ville hatt noe å gjøre. Vi har en stall nå på ca. 40 personer, mange av disse er selvstendig næringsdrivende, andre har vi ansatt på timebasis.

- Hva består oppgavene til Nes Bygdeservice hovedsakelig i?
- Om vinteren er det jo mye snømåking. Opptil 10 traktorer kan være ute samtidig på oppdrag både for kommunen, private virksomheter og enkeltpersoner. Så har vi oppdrag for virksomheter som Veidekke og oppgaver som linjerydding, gressklipping, trefelling, vedlikehold og renhold. Vi kan dekke så å si alle forespørsler. Har vi ikke kompetanse «på huset» tar vi kontakt med bygdeservicene i nabokommunene. - Det løser seg som regel.

- Kontoret får henvendelsene. Vi sluser oppgavene ut til medlemmene og våre øvrige medarbeidere. Så fakturerer vi kunden og beholder en viss prosent til administrasjon før utbetaling til de som har gjort jobben. Vi trekker en mindre andel fra de som er medlemmer. Det skal jo lønne seg å være medlem!

- Hittil har oppdragene i stor grad kommet av seg selv, fortsetter Solfrid Jellum, - men det ser ut til at vi må selge oss inn mer og mer for å holde aktiviteten stabil og sysselsettingen tilfredsstillende.

- Samvirke fordrer demokratisk deltakelse. Hvordan fungerer det hos dere?
- Fundamentet er vedtektene og årsmøtet, som velger styre. Styret består av fire pluss to varamedlemmer, valgt av årsmøtet blant andelseierne. Gjennom årene har vi «brukt opp» de fleste medlemmene i styreverv. Arbeidet i styret kan derfor bli noe statisk og forutsigbart. Vi har diskutert i styret om vi skal velge styreleder utenfra, slik de bl.a. har gjort i Aurskog Høland. Vi håper det kan tilføre samvirket ny dynamikk. For øvrig deler vi ut overskudd til medlemmene, samtidig som alle er klare på at vi også behøver egenkapital. Medlemsstokken har vært utrolig stabil, på kommende årsmøte skal vi behandle en søknad fra en person som ønsker å bli medlem.

- Hva med kapitalbehovet? Ni tusen fra 23 medlemmer er ikke mye …
- Nei, men vi er jo ingen kapitalintensiv virksomhet. Kapitalen er hos de som gjør jobbene, i form av landbruksmaskiner mv. som de allerede har.

- Så samvirkeformen er absolutt funksjonell for deres virksomhet?
- Absolutt. Den er fleksibel, det er enkelt å bli medlem og enkelt å gå ut igjen. Det er enkelt å ta oppdrag, og det er jo en glede hver gang – for begge parter – når vi kan ringe og tilby jobb: - Hei, vi har en jobb til deg!

- Ser du noen ulemper med samvirkeformen i det hele tatt?
- Egentlig ikke. Jeg er vokst opp i Steinkjer, i samvirkefylket Nord-Trøndelag. Jeg ser samvirkeformen fungere både der og kanskje spesielt i Rogaland og på Østlandet. Kanskje noen medlemmer stiller spørsmål ved formen, men det har jeg ikke hørt noe om. Om vi rekrutterer styreleder utenfra tror jeg vi kommer styrket ut også på medlemssiden.

- Er årsmøtet den viktigste medlemsaktiviteten?
- Ja, for medlemmene isolert. Men vi har jo møter og sommerfester og andre tilstelninger der både medlemmer og de øvrige i stallen vår er med. Det er viktig for samhold og arbeidsmiljø. Det sosiale er også viktig! Mange har jo enkeltmannsforetak og sitter alene der på traktoren sin. Det er en viktig oppgave å sveise folk sammen, avslutter Solfrid Skjeflo Jellum, samvirkeaktivisten som har fortid i bank, men ikke angret en dag på at hun i 2009 landet i Nes Bygdeservice.

  Om Nes Bygdeservice SA:

  • Stiftet i 2001
  • Medlemmene er gårdbrukere og andre selvstendig næringsdrivende i Nes på Romerike.
  • Bedriften tar oppdrag for det offentlige, bedrifter, samt private kunder, og utfører et bredt spekter av oppgaver.  
  • Sysselsettingen utgjør ca. 35 – 40 personer, i sommerhalvåret om lag 60
  • Vikartjenester for bedrifter i hektiske perioder er et område i vekst.
  • Det nyeste arbeidsområdet er omsorgstjenester.
  • Nes Bygdeservice er en av 51 tilsvarende samvirkeforetak i Norge. Samlet omsatte bygdeserviceforetakene for over 250 millioner kroner i 2015.

 

                            

Solfrid Skjeflo Jellum er også styreleder for                                   En av mange tjenester som Bygdeserviceforetakene tilbyr.
Bygdeservice Norge, bestående av 51 lag.                                    Foto: Tove Helen Selbekk, Nes Bygdeservice SA

Mer om Nes Bygdeservice SA              

Mer om Bygdeservice Norge

 

 

 

Arkiv